Her kommer litt fakta om rasene Border Collie og Labrador:
LABRADOR
Labrador retriever er 1 av 6 retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
Utrolig nok så har ikke navnet labrador noe med opprinnelsen å gjøre. I dag er de fleste kynologer enige om at rasen har sin opprinnelse fra Newfoundland i Canada. Den fikk imidlertid sin endelige utforming på begynnelsen av 1900-tallet, først etter at den kom til Storbritannia. Britene krysset også inn andre raser. Trolig nedstammer også labradoren fra såkalte St. John's-hunder, som en gang levde på Newfoundland.
Rasen ble godkjent av The Kennel Club i 1903, og den første raseklubben, British Labrador Club, ble stiftet i 1916. Det fortelles at det skal har vært en labrador (på besøk) i Trondheim alt i 1908, men det var først etter andre verdenskrig at nordmenn fattet særlig interesse for rasen. I dag er den imidlertid en av våre mest populære tamhundraser.
Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatte, og halen kraftig ved roten og middels lang. Pelsen skal være kort og tett og uten krøller, og gir sammen med underullen vannavstøtende løsning. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.
Hannene blir gjerne 56?57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54?56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 25?35 kg, avhengig av kjønn og type.
Det finnes fortsatt linjer av labrador retriever som avles primært med tanke på jakt. Denne er gjerne litt mindre og slakere enn de hunder vi vanligvis ser, men skal ellers være lik. Det hevdes at disse linjene ikke er like arvelig disponert for sykdom og fedme.
Labradoren har søte og kloke øyne ikke langt fra hverandre. Snuten er også lang.
Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær p.g.a. sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen som sådan blir mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund. Den har også en meget godt utviklet luktesans, og benyttes derfor ofte som narkotikahund og ettersøkshund.
Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.
Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere. Dessverre er de også dyktige på sølepytter og slikt, så man må regne med litt renhold.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Mange mener også at rasen er arvelig disponert for fedme. Ørebetennelse og øreeksem forekommer også, gjerne av at labradoren er så glad i vann.
BORDER COLLIE
Border collie er en utpreget gjeterhund med aner som trolig kommer fra grensetraktene mellom England og Skottland, derfor navnet «grensecollie» eller «collie fra grensetraktene». Som rase har den blitt svært populær på grunn av sin store arbeidskapasitet og svært gode egenskaper som brukshund. Den blir i dag regnet som verdens mest populære gjeterhund.
Rasen oppsto i Storbritannia, men nøyaktig hvor og når vet man ikke. Man antar imidlertid at typen har oppstått i grensestrøkene mellom England og Skottland. Opphavet er utvilsomt en collietype, men hvilke andre hunderaser som måtte være krysset inn vet man ikke nok om i dag. Man vet imidlertid at Old Hemp regnes som progenitor, en tricolor border collie hann født i september 1893 og død i mai 1901. Faren var en sort og brun collie, mens mora var helsvart og hadde et blått og et brunt øye.
Rasen var kjent under flere navn i tidligere tider, blant annet som arbeidende collie, gammeldags collie og gårdscollie. Først i 1915 nevner James Reid, sekretær for Sheep Dog Society i Storbritannia, denne hundetypen som border collie.
Border collie er en middels stor, slank, smal og langstrakt hund med et forholdsvis smalt hode og delvis stående ører. Pelsen er vanligvis langhåret, men kan også være semi-lang eller semi-kort. Fargen er vanligvis sort og hvit, men den kan også være brun og hvit eller sort og hvit med brune innslag. Store fargevekslende felt er mest vanlig, men spettet er også normalt.
Øynene kan variere fra mørk brune til amber eller lys blå. Rasen kan også av og til ha ett blått og ett brunt øye. De forskjellige kennelklubbene rundt om i verden har forskjellig syn på dette. Nesebrusken skal følge grunnfargen til pelsen i farge. En hund som for det meste er sort i pelsen, skal således ha helt sort nesebrusk.
De organisasjoner som registrerer og arbeider med Border Collie som brukshund (gjeterhund), f.eks Norsk sau og geit (gjennom NKK), og International Sheep Dog Society (ISDS)i Storbritannia og Irland, setter ingen krav til utseende. Pelsfarge, pelslengde, øyefarge, farge på nesebrusk, ørefasong og annet uten betydning for bruksegenskapene blir ikke tillagt vekt i avlen. Det avles kun på gjeteregenskaper, lynne og helse. Hundenes utseende, anatomi og fysikk blir dermed et resultat av hva som er hensiktmessig for en hund som skal løpe mye og hardt i lengre perioder.
Border collie er en utpreget og meget energisk gjeterhund, men den har også et meget stort potensial som brukshund på et mer generelt grunnlag. Det være seg som narkotikahund, lavinehund og hjelpehund eller som brukshund i ulike former for hundesport, som agility, lydighet og flyball m.m. Rasen har stor arbeidskapasitet og blir gjerne en svært god familiehund om den får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne på regulær basis.
Border collie er en hurtig, energisk og meget oppvakt hunderase som krever mye oppmerksomhet og mosjon for å trives. Den blir vanligvis regnet som en snill og tolerant familiehund, men den er også kjent for å ville gjete «alt som leer på seg», herunder også barn og syklister. Border collie passer best i familier som er svært aktive selv, og som vet å gi hunden nok trening og massevis av oppgaver. Om den blir understimulert kan den fort bli destruktiv i sin adferd. I slike tilfeller er det kjent at rasen kan ha en tendens til å ville «klype», noe som ofte skyldes en kombinasjon av rasens sterke gjeterdrift og manglende utløsning for energioverskudd.
Kilde: Wikipedia
